ta delga ghur i mazighen
     
azul

tifinaghweb

tifinagh

Etudes

tira

tiniri

timesse

tassili

akakus

atlas

ackal

tudert

grafity

neckk

 



Seg zik en zik ae' ye essene u mdan a mazigh ad ye xedeme talaght, ye skere eses i gdouren. Attas en i sheqqoufen en u neolitik ee ety afen deg Taferka u gafa, amata degsen ghefs i zmoulen i nazsuren.
Ta delga ete ette essene ghur i mazighen akw, ee xeddemen ett ghef u zseru, ee xedmen ett deg u zedtta, ghef i gdouren akw ed te gezzayen ghef kesoem en te fekkaewen ensen!
Attas en i zemoulen en te delga ghur i mazighen, ee rwasen i sekkilen en tifinagh. Waqila seg degsen ae' edd ee ekkeen... Akud gher wayedt, a zemoul ye ughale dee a sekkil en tira.
I mazighen dee a ghref waqila a mezwaru edd ye esse nuffuen i sekkilen en tira, masha ur esesen ye ärue ta sekla enes asheku tughe ur ye essene el-kaghedt! Ihi, ye eqqime u sekkil ghas ghef u zseru, i gdouren, a zedtta ed i gezzayen... Es ämata, i zemoulen akw ed tira, ee eqqimeen ger i füssen en te mettudtt. Nettat dee ta mestant en idles ed tutlayt. Ete efckee eten seg te suta gher tayedt.
Amata en i zemoulen agi, ee essenen eten te mgharen. Attas en te delgaewen ete skêre etent te mettuddt ghef u sirem en tudert ed tumert ie medden en u gherf enes. Deg u sebteer ae, ckra en i medyaten en u smecktey en te zsuri ghur i mazighen.

a seklu en tudert
A sirem en u medan ye ägele gher ackal deg ye eddere. Deg ämmas en u unugh, a seklu en tudert, ye effeghe edd seg u ackal, ee etteyen as sin u ayouren amme zun ieffen en te mettudtt. Nettat ete esse ëttëdte ckradtt te wsaten: aman, ackal ed tafuckt. Amata dee a sirem en tumert deg tudert. A seklu en tudert seg edd ee zeddement te wsaten a sirem en tumert deg tudert ensen.

ta winest en tudert
Ete esckêne assaghen ge elleen ger i seggwasen ed imiren en u ackal. Assaghen ee elleen ger tudert en u medan ed te wuret en igennae. Ta winest en tudert dee ta ckerza en u ackal. Unugh agi ye ellee ghef yuen u gedour en ait Maatkas, Tizi-Ouzou.

Seg Imazighene, numéro spécial langue, écriture, et identité berbère. Octobre 1997.